Gravminnefeltet på Skeie er det største gravfeltet fra før-kristen tid i Sirdal. Sirdal kommune har gjennomført skjøtselsprosjekt de siste årene for å rydde og renske på gravminnefeltet. Vi har fått åpnet opp slik at gravminnene blir bedre ivaretatt, og har blitt mer synlige. I tillegg har vi ryddet sti-traseen slik at det er lettere for publikum og ta en vandring mellom de gamle gravminnene. Nå i sommer skal denne sti-traseen dekkes med bark, slik at det er lettere å ferdes her. Vi er også i gang med å produsere nye informasjonsskilt ved parkeringsplassen. Skjøtselsprosjektet er et samarbeid mellom Sirdal kommune og Agder Fylkeskommune.
Vi ønsker alle velkommen til en vandring gjennom dette gravminnefeltet.
Opprinnelig har feltet bestått av mer enn 20 gravrøyser, og funn fra gravene viser at det har vært i bruk fra folkevandringstid (ca. 400-600 e.Kr) og framover til yngre jernalder (ca. 600-1000 e.Kr.).
Gravfeltet er et bevis for at det har vært fast bosetting i Sirdal siden folkevandringstiden for ca. 1500 år siden.
På denne tida var det mange folk fra kysten som bosatte seg i innlandet. Det var en urolig tid med stor vekst i befolkningen og kamp om rettighetene til jord og fangstområder. Samtidig var det nær kontakt med folkegrupper lenger sør i Europa, både i form av handelsforbindelser og ved at krigere fra Agder reiste ut som leiesoldater.
Gravfeltet på Skeie vitner om at stedet har vært et maktsentrum i jernalderen. Vi må anta at gravrøysene er anlagt til ære for avdøde slektninger. For å kunne gjennomføre byggingen, må man ha hatt myndighet til å sette mange folk i arbeid over lengre tid.
Funn fra gravrøysene
Utgravingene viser at de døde ble kremert. Det er også funnet rester etter smykker, redskaper og biter av leirkar som antagelig har inneholdt mat.
Gravfunnene er ikke spesielt rike, så vi må anta at selve gravrøysen har vært en viktigere markering av den dødes status enn selve gravutstyret. Det kan også hende at gjenstander har råtnet bort eller er blitt røvet fra graven på et tidligere tidspunkt.
Arkeologiske utgravinger
I dag er Skeie nærmest et avsides sted. Få visste at det lå en gammel gravplass skjult i skogen da den første gang ble oppmålt og beskrevet av arkeologer i 1964.
Da veien som går tvers gjennom feltet skulle utvides i 1992, ble det nødvendig å foreta arkeologiske undersøkelser av tre av gravhaugene. De øverste jordlagene ble fjernet med gravemaskin, mens lagene under ble møysommelig avdekket for hånd.
Spor etter gravrøvere
Mange gravrøyser har en rund fordypning i toppen. Dette skyldes at selve gravkammeret (f.eks. en trekiste) har rast sammen og råtnet bort. Men noen av røysene har imidlertid et dypt krater som vitner om at gravrøvere har vært på ferde. De har tatt seg ned i gravkammeret fra toppen ved å lempe steinene opp og ut på sidene.
Historien om et gravrøveri for 1500 år siden
Det finnes ingen skriftlige beretninger fra folkevandringstiden i Norge. Fra Frankrike derimot, er det bevart skriftlige kilder som også omtaler gravplyndring.
På denne tida var det utstrakt kontakt mellom Norge og folkegrupper lenger sør i Europa. Til tross for ulikheter i religion og levemåte, må vi anta at forskjellene i mentalitet og moral ikke var større enn at en slik hendelse også kunne ha funnet sted i Norge: Biskop Gregor av Tours i Frankrike (ca. 540-594 e.Kr.) forteller i sin frankerkrønike om rettsaken mot hertug Guntram Boso:
«En kvinnelig slektning av hertugen døde uten å etterlate seg barn. Hun ble begravet med mange smykker og mye gull, under gulvet i kirken i byen Metz.
Få dager senere skulle den hellige Remigius feires, og mange av innbyggerne fulgte biskopen ut av byen. Men de var borte, trengte hertugens tjenere inn i kirken hvor kvinnen var begravet. De lukket portene bak seg, avdekket graven og stjal smykkene fra liket.
Men en av munkene oppdaget hva som foregikk. Da biskopen kom tilbake, ble hertugen avskrevet en forklaring, men han nektet å si noe. Guntram Boso ble derfor funnet skyldig i gravrøveri og fratatt alt gods som kongen hadde gitt ham…»
Hva gravrøverne søkte
I folkevandringstiden (ca. 400-600 e.Kr.) ble folk gravlagt med klær, smykker, redskaper og våpen. Jo mektigere den døde hadde vært, jo rikere var grav-gavene. På denne måten kunne store verdier havne i jorda.
Svært mange av gravrøysene har blitt plyndret gjennom tidenes løp. Antagelig har de fleste plyndringene funnet sted kort tid etter begravelsen, av gravrøvere som visste hva de søkte.
Lov om kulturminner – området er automatisk fredet
Gravplassene på Skeie er 1500 år gamle. Det er vår plikt å bevare dem for ettertiden. Vi ber deg derfor om å respektere forfedrenes «kirkegård» ved å følge de anlagte stiene og ferdes så skånsomt som mulig i området.
Les mer om hva et fredet kulturminne betyr:
https://www.riksantikvaren.no/les-om/fredningsstatus/
Les mer om kulturminner i Sirdal her:
Kulturminnesøk - Sirdal kommune
